Læring gjennom prosjektet – sluttevaluering 2008
Styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet i Gausel vurderer den helhetlige virkningen av og læringen i prosjektet slik:
- Om Omfang:
Prosjektet vårt var å skape et helhetlig tilbud av trosopplæring gjennom barne-og ungdomsårene. Fra før hadde vi et sterkt kontinuerlig arbeid. Prosjektet tilførte en satsing på det avgrensede arbeidet. Vi har nå sett at vår menighet kan gjennomføre et trosopplæringsprogram på ca.110 timer i et selvstendig, avgrenset program fra 0 år t.o.m.konfirmasjonsalderen, ved siden av et kontinuerlig trosopplæringsprogram for tilnærmet alle aldersgrupper 0-18 år. Mye av dette kontinuerlige arbeidet drives ved hjelp av innsamlede midler (ca.1,5 stilling).
Vi opplever at prosjektet har vært krevende for staben, og at det har medført en grad av slitenhet. Prosjektet har gjort en allerede aktiv menighet enda mer aktivitets-fokusert. Fortsettelsen bør være preget av en større fokus på enkeltmennesker, både barn, unge og voksne som møter kirken, og ulønnede og lønnede medarbeidere som gjør sin innsats.
- Om bredde:
Vi opplever at prosjektet har ført til at mange flere barn har fått kontakt med kirka, fått trosopplæring og styrket kristen identitet. Særlig vil vi holde fram ”Babysang”, ”Dåpsskole for 6-åringer” og ”Opplevelsessamlinger for 5.klassinger” som tiltak hvor vi har nådd mange barn / familier. Til tross for at vi ikke har nådd tallmessige målsettinger, har vi lykkes med å gi svært mange døpte gode opplevelser av tro og kirke. Vi opplever at prosjektet har tilført menigheten en fornyet bevissthet omkring kirkens store oppdrag: ”å døpe og lære dem å holde”, og at dette gjelder alle de døpte, ikke bare de som av familiære årsaker trekkes inn i kirken. Alle de døpte barna er å anse som menighetslemmer og må gis den opplæring vi ved dåpen har lovt. Menigheten må derfor i fortsettelsen satse både på bredde og dybde i trosopplæringen.
- Om frivillig medarbeiderskap:
Samarbeid med frivillige forutsetter klar plan med mål, innhold m.m. Dette gjør tjenesten tydeligere for de frivillige. Stabs oppgave blir da å utruste. Vi har lært noe om oss selv som stab, at vi kan ha en kultur hvor vi har vanskelig for å slippe frivillige helt til, pga høye kvalitetskrav og travelhet. I arbeidet med frivillighet, har vi gjort noen gode forsøk på å fornye frivillighets-satsingen, bl.a.har det vært jobbet grundig med egne holdninger til hvem som kan tjene som medarbeider. Samtidig har vi gjort noen uheldige grep: vi har jobbet med strukturelle ting mer enn med enkeltmennesker; vi angrep en revisjon av medarbeiderplan, brukte mye tid i stab/team til dette, men uten at det ble noe mer direkte frivillighetsfostring av det. Vi har gitt nyansatte for mye ansvar i å rekruttere. Vi tror vi har lært (dette er i for liten grad utprøvd) at frivillighetsfostring i mye større grad må ha den enkelte i fokus, at dialog og ”medvandring” med enkeltmennesker er nødvendig for å skape motivasjon, engasjement, trygghet, og ”nådegavebasert tjeneste”. Vi opplever videre at vi i stor grad har mislyktes med å engasjere mange frivillige voksne knyttet til prosjekt-tiltakene. Vi har derimot gjennom prosjekt-tiltakene fått med flere ungdommer, rekruttert gjennom konfirmant-arbeidet og MILK. Dette medfører ikke at satsingen på frivillighet bør skjæres ned til fordel for lønnede medarbeidere, men heller at innsatsen for å engasjere og fostre frivillige medarbeidere bør intensiveres og fornyes.
- Om målbevissthet og kvalitetssikring:
Vi opplever videre at prosjektet har tilført menigheten en ny bevissthet omkring kvalitetssikring av tiltak, en fornyet bevissthet omkring sammenhengene mellom målsettinger, metodikk, innhold, målgruppe, rammer og evaluering i trosopplæringen. Dette må ivaretas videre gjennom systematisk planlegging, gjennomføring og evaluering.
- Om 16-18-år:
Vi har opplevd det svært vanskelig å lykkes med en breddesatsing for aldergruppen 16-18 år. Høy grad av mobilitet, nye nettverk over et mye større geografisk område, spredning når det gjelder skolegang, gjør at PR og kommunikasjon blir svært utfordrende. Det har også vært vanskelig å avgjøre hva slags tiltak som oppleves som relevant og godt for denne målgruppen. I fortsettelsen bør arbeidet for denne målgruppen ha sin basis i gode relasjoner utviklet fra konfirmasjonsalderen, og arbeidet må være drevet med engasjement og tro for å kunne lykkes.
- Om innhold:
Vi har i Gausel lagt vekt på sentrale Bibelfortellinger i trosopplæringstiltaket. I tillegg har vi vektlagt kjennskap og tilknytning til vår kirke. Vi har søkt å gi barna og de unge opplevelser som knytter dem til kirken. Vi har for øvrig ikke enda sluttført arbeidet med en systematisk plan for innholdet. Dette er et arbeid som har startet nå. Vi opplever at vi i prosjektperioden har vært mer aktivitetsfokusert enn innholdsfokusert, og at vektlegging av gode opplevelsene har vært viktig med tanke på rekruttering til tiltakene. Det har likevel vært en klar bevissthet omkring hva vi ønsker å ”lære” i hvert tiltak.
- Om barns/ungdoms/foreldres opplevelse:
Vi opplever å ha fått svært mange positive tilbakemeldinger fra barna og foreldrene på det de er med på. Motsatt er det veldig få kritiske innspill. Der vi har brukt evalueringsskjema, har vi fått gjennomgående høy score. Vi synes derfor å merke at Gausel kirke har fått et godt rykte blant ”vanlige folk”. Vi har likevel ikke vært systematiske i bruken av brukerundersøkelser, og vi vet fortsatt for lite om hva barn, unge og foreldre tenker.
- Om organisering:
Styringsformen, med styringsgruppe og prosjektleder, burde være en god måte å organisere prosjektet på. Men:
Vi opplever at styringsgruppa ikke helt har fungert etter hensikten. Dette har kanskje årsak dels i manglende leder av gruppa, dels i manglende ledelses-kompetanse. Prosjektleder har i for høy grad ledet styringsgruppa, og ikke vært underordnet og stått til ansvar for denne slik det burde ha vært. Styringsgruppa har vært for detaljfokusert i sitt arbeid, mer enn å ta de overordnede avgjørelsene og stille de ansatte til ansvar for det som er bestemt.
Prosjektlederrollen har fra starten vært noe uklar, og kompetansen i prosjektledelse har ikke vært høy. Dette har vært medvirkende til for lite framdrift, at vi har hatt en noe ”tungvint” drift av prosjektet.
Prosjektorganiseringen med et faktisk skille mellom gammelt og nytt trosopplæringsarbeid, har vært medvirkende til at vi har vært alt for sein til å omstrukturere de ansattes oppgaver, jobbe mer ”nådegavebasert”, slik at ressursene kunne vært utnyttet bedre.
- Om tverrfaglighet:
Vi opplever at det har vært et overordnet fokus på det pedagogiske aspektet ved trosopplæringen. Med så lite preste-ressurser som Gausel har hatt, har det ikke vært rom for å trekke prest, med den teologiske kompetansen, inn i trosopplæringen i stor nok grad. Dette gjenspeiles kanskje i at det systematiske arbeidet med helhetlig innholdsplan ikke har vært fokusert før på slutten av perioden.
- Om samarbeid:
Vi organiserte de involverte i staben i et trosopplæringsteam fra starten i 2004. Vi har gjennom dette opplevd store utfordringer i det å skulle samarbeide. Staben opplever å stå i en kultur hvor de har veldig mye ene-ansvar på hvert sitt område. I kombinasjon med at prosjektet tilførte en spenning mellom gammelt og nytt trosopplæringsarbeid, og at prosjekt-organiseringen med nye ansatte, ny økonomi, laget et skille midt i menighetens trosopplæringsarbeid, vanskeliggjorde dette teamarbeidet innenfor prosjektet og trosopplæringen generelt. En lang periode med diverse sykmeldinger, permisjoner og vikarer blant ansatte forsterket utfordringen i teamarbeidet, det å jobbe sammen mot samme mål. Vi har likevel lært at samarbeid øker kreativiteten, er mye kjekkere, skaper inspirasjon, tilfører kunnskap. Høyner kvaliteten og gir bedre resultat. Skaper trygghet og felles eierforhold, man blir ikke stående alene med ros og ris. Men det er tidkrevende, og blir ofte det første som velges bort når det er travelt. Vi har erfart at teamarbeid ofte medfører merarbeid hvis en ikke er målrettet i prosessen, men lar kreativiteten styre arbeidet.
- Om samarbeid med hjemmet:
Gausel menighet er en svært aktiv menighet, og til dels også aktivitetsfokusert. Gjennom prosjektet har vi oppdaget at vi har hatt høy fokus på de aktivitetene som skjer i kirka, mindre på det som skjer i hjemmet. Vi har hatt en tro på at barnas deltagelse i kirkelig aktivitet også trekker foreldrene og familiene med, og at dette påvirker familiens liv. Vi har i liten grad gjort direkte tiltak for at familiene i større grad skal lykkes med trosopplæring i hjemmet. Med noen små unntak, er dette fortsatt et uprøvd område.
Vi har i en del aktiviteter blitt tydeligere på forventninger til foreldres deltagelse i oppgaver rundt aktivitetene i kirka. Dette oppleves positivt, -mange foreldre stiller opp når det gjelder ad.hoc-hjelp, men er vanskeligere å engasjere i faste tjenester.
- Om kommunikasjon:
Vi har gjennom prosjektet gjort en kraftig kvalitets-heving av PR-materiell overfor målgruppene. Vi har lært mye om lay-out, farge- og bildebruk, om å unngå for mange ord i det som skrives. Vi har tatt i bruk dataprogrammet ”publisher” som redskap i brosjyre-laging. Vi har også utviklet en logo med et slagord (Gausel kirke-min kirke) som vi bruker på det meste av materiellet vårt. Dette tror vi over tid er med å bygge en identitet og forsterker tilhørigheten til kirka og trosopplæringsarbeidet.
- Om planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak:
Vi opplever gjennom prosjektet at menigheten innehar en forholdsvis lav endrings-kompetanse. Prosjektet satte krav til endring, både av holdninger, verdier og praksis, og medførte nye måter å jobbe på. Vår erfaring er at både ledelseskulturen i kirka og ledelseskompetansen hos ansatte har ført til en mindre effektiv framdrift av prosjektet.
Vi opplever å stå i en ledelses- og arbeidskultur i kirka som har hatt lite fokus på målrettet jobbing gjennom framdriftsplaner, tiltak, evaluering og forandring. Vi jobbet i for stor grad individuelt og etter ”innfallsmetoden”. Å justere kurs og metodikk etter grundig evaluering, var ikke framtredende i menigheten. Prosjektet kom slik med en ny måte å jobbe på. Dette har ikke umiddelbart vært lett å integrere i stabens arbeid, både pga.kultur og manglende kompetanse. Konkret har vi ikke vært gode til å trekke konsekvenser av det vi har lært, og skape endring ut fra dette. Vi har lært at vi har hatt en dårlig evalueringskultur i vår menighet. Dette er nå gjennom prosjektperioden kraftig forbedret. Fortsatt trengs en kompetanseheving og kulturendring i måten tiltak ledes, planlegges og driftes.
- Om gudstjenestefornyelse:
Gausel menighet hadde fra før vi fikk prosjektet en høy grad av utprøving og fornyelse av gudstjenester til barnas beste. Dette har vi vært stolte av. Prosjektet har dermed ikke ført til radikale endringer av gudstjenesten. Det har blitt flere gudstjenester gjennom året hvor prosjekttiltak er involvert, og der, med flere familiegudstjenester hvor det har blitt lagt inn flere ressurser.
- Om diakoni, tilrettelegging og tilpasset opplæring:
Prosjektet har tilført oss en bevissthet omkring tilrettelegging av tiltak for barn som har spesielle behov. I PR-materiell har vi vært tydelige på alle er velkommen. Vi har opplevd noe økning i deltagelse av slike barn, men ikke i stor grad.
- Om formidling av kristen tro:
Vi har gjennom prosjektperioden forsterket særlig to fokus med tanke på formidling: Det ene, -og kanskje det viktigste fokuset i praksis, er vektleggingen på opplevelser og total-formidling. Med det menes at vi har hatt en tro på at barna lærer gjennom både intellekt, følelser og fellesskapsopplevelser, og at vi mener kristen tro på en grunnleggende måte omfatter hele livet med alle disse aspektene. Bibelfortellinger, lek og latter, praktiske gjøremål, mat og fellesskap, er alle vesentlige i totalformidlingen.
Det andre fokuset vi har hatt, er en fornyet tro og satsing på Bibelfortellingene, at disse er selve troens innhold, og at de blir viktige fortellinger for å tolke eget liv inn i.
Vi har ikke hatt en systematisk tilnærming til det liturgiske aspektet ved trosformidlingen. Lystenning, bønn, symbolhandlinger, bruken av kirkerommet har vært med i de fleste tiltakene, men uten at dette kan sies å ha vært et hovedfokus.
- Om sammenheng til øvrig menighetsliv:
Vi opplever at prosjektet har medført at menighetens samlede arbeid i enda større grad enn før har hatt barn og unge i fokus. Dette kan ha hatt den bieffekten at utrustning og satsing på de voksne ikke har fått den fokus det burde hatt.